Min favoritt stund

I stuen vår har vi en hvit sofa, den står ved det ene stuevinduet. På de morningene med sol, liker jeg å labbe ned trappen i den rosa pysjen, lage meg en kopp kaffe eller te, slenge rundt meg ett fleecepledd ned i den hvite sofaen og skrue på psyko lykkelige morgen verter som jabber i vei på frokost tv mens jeg lar solen skinne gjennom persiennene. Det er min favoritt stund!

De fortapte

Det finnes noen sjeler der ute som aldri klarer å gi opp. De kan stå på sidelinjen med hjerte i en million biter, de finner likevel frem superlimen og limer hjerte fort samen når deres eneste ene gir bare ett lite hint om ett nytt håp. De klenger seg fast til håpet om at folk kan forandre seg, virkelig! Det samme skjer om og om igjen. Vennegjengen er lei av å høre det, men det blir sagt hver gang håpet på nytt blir tent og slår aldri feil; "Det er annerledes denne gangen.."

Det rasjonelle mennesket

I mitt første semester her i Australia, så tok jeg ett fag som heter Commercial Law. Det var ett ganske spennende fag egentlig, men det var også ett ganske lett fag. Det kunne alltid kokes ned til en konklusjon, og det var; hva ville det rasjonelle mennesket gjort? Jeg husker svakt noe lignende i Ex.fac. også.

Jeg har i de to siste årene smykket meg selv med tittelen; "en rasjonell jente". Jeg liker og tro at jeg veier opp begge sidene av en sak og i saker med bare dårlige utveier, velger den veien som gir mest fortjenste til folk flest og skader minst mulig i prosessen (utilitarisme om jeg ikke husker feil). Jeg tillater meg selv minst tre netter å sove på en sak, slik at viss en situasjon må håndteres, så er alle mulige utfall planlagt og faren for å si noe enn senere angrer på er minsket. Noen ganger er tre netter alt for lite, for noen saker blir enn aldri helt forberedt på.

Det rasjonelle mennesket sine verste fiender er forelskelse, kjærlighet, hat, nysgjerrighet eller sjalusi med mer! Dette jeg nå skal si strider litt mot alt jeg tror på, men jenter har vel en litt større sjangs for å havne i den emosjonelle gruppen. Menn har alltid blitt sett på som de rasjonelle i samfunnet, mens kvinner har en funksjon, og det er å få barn. Men det er ikke rart vi er emosjonelle og nevrotiske når vi må blø en 5-6 dager i måneden i en 40-50 år.

Jeg trur ikke noe på ett rasjonelt menneske, stripp en person for essensielle nødvendigheter, så kommer både forsvarlige og uforsvarlige følelser. Vi er alle det svake kjønn, og jeg elsker rettigheten min til å ver urimelig og nevrotisk når jeg føler for det.

En ny standard?

Når ble Facebook den nye standarden alle må leve etter? Facebook er en ny måte å manipulere og hjernevaske samfunnet på. Jeg skulle ønskt jeg hadde styrke til å slette meg selv fra nettstedet, men jeg er blitt dratt med som alle andre jeg kjenner i Facebook sitt dragsug. De eneste personene jeg kjenner som ikke er på Facebook, er mormor og morfar. Jeg klarer ikke å slette meg selv fra Facebook, for det er som å slette seg selv fra samfunnet i disse dager. Viss du ikke har sett de nyeste bildene som har blitt lagt ut, eller fått med deg hvem som dater hvem på Facebook, så er du ikke lenger ansett som en modern person. Da kan du like greit gå og sette deg i hjørnet med din senile grand onkel som ikke har kommunisert med andre på ett tiår.

Vær så snill, redd deg selv! Det er bare kapteinen som skal gå ned med ett synkende skip.

Hey hey hey, whoooo wants to play?

This is Faaaaaaaaaat Albert.. men ikke egentlig. Nå sitter jeg her å koser meg på sofaen midt på natten. Jeg vet ikke om folk har hørt om insomnia, men det er noe jeg opplever for øyeblikket. Om 8 timer ska jeg ver på skolen, men det er vel litt mer sånt jeg må ta på sikt med tanke på at jeg sitter her lysvaken og kjenner på klumpen jeg fant i halsen i dag. Kjekt tidsfordriv egentlig, jeg klager ikke.

Til poenget med denne posten her... Jeg misliker filmanmeldere! Greit nok med de som har en Master i ett eller annet fra ett fancy media institutt, men disse selverklærte filmguruene får jeg lyst til å spy av. Skal denne lille fisen sitte og anmelde en film på vegne av store norske medier, og komme med små useriøse morsomheter om visse hendelser i filmen bare på grunn av at det egentlig ikke er hans type sjanger. Hvem med hodet i rett behold sender vel en selverklært filmguru penis-apekatt for å anmelde en film der det er ingen tvil om at kvinner og jenter er markedet? Det blir jo som å sende Charlotte fra Sex and the City for å anmelde Terminator eller noe annet testosteronfylt action der regissøren kompenserer for liten tiss ved å bruke latterlig store våpen og oversized eksplosjoner.

Takk for meg , det var herlig å lette på trykket.

Den Store Ketsjupkrigen

I dag har jeg erklært krig mot alle ketsjup fantom der ute. Disse merkverdige sjelene som vi kaller ketsjup fantomer, har drept sine egne smaksløker ved å bruke en halv flaske ketsjup hver gang en tallerken med mat av alle slag står foran dem. Jeg snakker ikke bare om ketsjup på pølsa, for hvem koser seg vel ikke med litt ketsjup og sennep osv på den lekre Gilde pølsa? Jeg snakker om dem som dynker all mat i ketsjup, variert kosthold er en myte for dem, for de er på ketsjup dietten. Komle dynkes i ketsjup, pom fritten dynkes, spagetti, pizza, hamburger, taco, nacho og det er nok noen som har ketsjup på ketsjup for å få frem ketsjup smaken. Maten er rett og slett ikke spiselig uten ketsjup.

Vi trenger ikke gå langt tilbake i tid for å minnes om de vakre dagene der ketsjup ble brukt i moderate mengder og helst til fest, i dag har Ola Nordmann i sin beste alder (65år) ketsjup på havregrynen sin. Hvor skal dette gå?

Vi skal prøve å profilere ett ketsjup fantom, så er det ett klassisk kjennetegn at de som oftest (99,99% av tilfellene) er hankjønn. Hyppigheten øker som regel med årene, en gutt i alder 3-4 år avgrenser som regel ketsjupbruken slik at den matcher moren (Ødipuskompleks) men i 5 årsalderen tar opp kampen med sin far og utvikler dype ketsjup røtter. En sønn vil som regel alltid overgå sin far til slutt, derfor er det skremmende hvordan denne ketsjup pesten kan utarte seg.